Hva bør stå på et infopanel, og hvordan holder du det oppdatert?

Nesten hver kursgruppe stiller det samme spørsmålet etter at vi har vist et ferdig infopanel: hvor mye kan vi putte inn før det blir for mye? Svaret er kortere enn de fleste tror. Et panel skal støtte det som skjer i bildet, ikke erstatte det. Seeren har noen sekunder, ofte mens hun gjør noe annet, og skal få med seg én ting av gangen.

Vi starter derfor alltid med å spørre hva panelet skal hjelpe seeren med. Skal det fortelle hva som kommer etter pausen, vise et telefonnummer eller gi fakta om en gjest? Når formålet er klart, blir utvalget av innhold nesten av seg selv. Alt som ikke tjener formålet, hører hjemme i programmet eller på en annen flate.

I kurset bruker vi en enkel regel for dette: ett panel, ett budskap. Det går an å bryte regelen, men bare når du kan forklare hvorfor, og forklaringen må holde for den som sitter foran skjermen uten forkunnskaper.

• Ett panel har ett formål
• Overskrift først, detaljer etterpå
• Alt som ikke hjelper seeren, kuttes

Mange lager én mal og bruker den til alt. Det fungerer dårlig, fordi de tre typene har ulike behov. Et faktapanel viser korte opplysninger knyttet til en person eller et tema og står gjerne på skjermen i ti til femten sekunder. Et programpanel viser rekkefølge og klokkeslett og kan bli stående lenger. En pauseskjerm skal kunne stå i minutter uten å virke død.

I praksis betyr det forskjellig tekststørrelse, forskjellig tetthet og forskjellig oppbygning. Faktapanelet har kanskje to linjer. Programpanelet har en liste med tydelig markering av hva som pågår nå. Pauseskjermen har gjerne en rolig bakgrunn, en klar beskjed og eventuelt en nedtelling som gjør at seeren vet at sendingen kommer tilbake.

Når du designer de tre sammen, ser du raskt at de må ligne hverandre i farger, skrift og plassering, men ikke i innhold. Det er akkurat denne forskjellen mellom familielikhet og kopiering vi øver på i kurset.

Et panel som ser fint ut i en presentasjon, men som må bygges om hver gang et klokkeslett flytter seg, blir fort en belastning for den som sitter i produksjonen. Vi anbefaler at du på forhånd bestemmer hvilke felt som kan endres, og at resten er låst. Navn, klokkeslett og korte beskjeder er typiske felt. Layout, farger og plassering skal ikke røres under sending.

Tenk også på hvor lang teksten kan bli. Et navnefelt som er tegnet for «Kari Berg» går i stykker når gjesten heter noe langt og sammensatt. Test malen med de lengste og korteste navnene du kan tenke deg, og bestem på forhånd om teksten skal bryte over to linjer eller forminskes.

Skriv gjerne en liten bruksanvisning på en halv side til den som skal betjene panelet. Hvilke felt kan endres, hvilke tegn tåler de, og hvem ringer man til hvis noe ser galt ut? Det er en del av overleveringen, og den tar ti minutter å skrive.

• Bestem hvilke felt som kan endres
• Test med lange og korte navn
• Lever en kort bruksanvisning sammen med filene

Den vanligste svakheten ved pauseskjermer er at de ser ut som om noe har gått galt. En grå flate med liten tekst får seeren til å tro at sendingen har falt ut, og da lukker mange fanen. Pauseskjermen trenger derfor en tydelig beskjed med en fornuftig størrelse, for eksempel at sendingen fortsetter om noen minutter og hva som kommer da.

Litt bevegelse hjelper, men ikke mye. En rolig nedtelling eller en langsom fargeendring viser at bildet lever. Blinkende elementer og hurtige overganger virker mot sin hensikt og gjør det vanskelig å se på skjermen over tid, særlig for dem som sitter og venter.

Husk også lyden. Hvis pauseskjermen følges av musikk, bør den være lagt til samme sted i produksjonen som grafikken, slik at begge skrus av og på samtidig. Det avtaler du i briefen, ikke i det øyeblikket pausen starter.

Panelene du lager til en pause blir ofte sett på avstand, på en stor skjerm i en sal eller på en liten mobil i en lomme. Begge deler må fungere. Det betyr tydelig kontrast mellom tekst og bakgrunn, en skrift uten fiolinsnirkler og en størrelse som er lesbar uten å tisse øynene.

En enkel test er å se på panelet fra tre meters avstand, eller å krympe det til størrelsen på et frimerke. Kan du fortsatt lese overskriften? Da er du på rett vei. Kan du ikke det, må teksten bli større eller færre ord.

Mørk bakgrunn med lys tekst fungerer ofte godt i pausesituasjoner, fordi det er mildere for øynene i et mørkt rom. Men også her gjelder det å sjekke i det faktiske lokalet, ikke bare på egen skjerm.

• Test panelet i frimerkestørrelse
• Se det fra tre meters avstand
• Sjekk kontrasten i selve lokalet

Før sendingen starter, bør du ha en liste over alle paneler som skal brukes, i hvilken rekkefølge og av hvem. Hver fil skal ha et navn som sier hva den er, og de skal ligge samlet på ett sted som den tekniske ansvarlige kjenner. Det høres selvsagt ut, men det er her mange småfeil oppstår.

Avtal også hvem som godkjenner endringer. Hvis en gjest får ny tittel i siste liten, må det finnes én person som sier ja eller nei, ellers ender du med tre ulike versjoner. Kurset går gjennom dette som en del av overleveringen, sammen med en enkel sjekkliste du kan tilpasse.

Til slutt: ta en prøvekjøring med alle panelene i riktig rekkefølge, gjerne uten publikum. Det du ikke oppdager da, oppdager du i sendingen.