Hva «grafikkpakke» egentlig betyr, og hvorfor fem elementer er nok

I produksjonsmiljøer snakker folk ofte om «pakken» uten å si hva de mener. Det enkleste svaret er at en grafikkpakke er et sett med skjermelementer som ser ut som de kommer fra samme hånd. Tittel, segmentkort, informasjonspanel og pauseskjerm bruker samme skrift, de samme fargene og de samme reglene for plassering og bevegelse.

Forskjellen merkes først når den mangler. Hvis hvert element er laget av ulike personer til ulike sendinger, ser seeren fort at noe skurrer, selv om hvert enkelt element er pent nok. Pakken sørger for at skjermen oppleves som ett program, ikke en samling løsrevne innslag.

I kurset starter vi her, fordi alle senere valg blir enklere når du vet hva elementene skal samsvare med.

På kurset setter du sammen fem enkle elementer til en konsekvent pakke. Tallet er valgt med omhu. Færre enn fem gir for lite å sammenligne, og du ser ikke om reglene holder. Flere enn fem gjør at tiden går til produksjon av flater, ikke til å avklare reglene bak dem.

Med fem elementer får du nok variasjon til at pakken må tåle ulike typer innhold, for eksempel kort tekst, lengre tekst og en rolig pausetilstand. Samtidig er det lite nok til at du kan holde hele pakken i hodet og se om noe bryter mønsteret.

Mange organisasjoner trenger i praksis ikke mer enn dette for å få en sending til å virke ryddig og gjenkjennelig.

• Tittel for navn og funksjon
• Segmentkort som varsler et nytt innslag
• Informasjonspanel for fakta og program
• Pauseskjerm til oppholdene
• Et femte element som passer ditt program

Det som skal være likt er det seeren ikke bør måtte tenke på: skriftfamilie, fargepalett, marger, avstand til kanten av bildet og hvordan elementer kommer inn og går ut. Når disse er faste, kan innholdet i hvert element skifte uten at helheten faller fra hverandre.

Det som kan variere er størrelse, mengde tekst og hvilken farge i paletten som brukes som aksent. Et segmentkort kan være større enn en tittel, men det skal leses på samme måte. Poenget er at variasjonen er avtalt på forhånd, ikke noe den som sitter ved maskinen finner på underveis.

Skriv reglene ned i et kort dokument. Selv fire eller fem linjer hjelper den som overtar etter deg.

Mange blander sammen en mal og en pakke. En mal er én ferdig fil du fyller med tekst. En pakke er reglene og elementene som til sammen bestemmer hvordan alle malene skal se ut. Du kan ha mange maler uten å ha en pakke, og det er da grafikken begynner å drive fra sending til sending.

Når pakken er på plass, blir en ny mal en øvelse i å følge reglene, ikke i å designe på nytt. Det sparer tid i planleggingen, og det gjør at nye medarbeidere eller frivillige kan lage et nytt element som faller naturlig inn.

Derfor ber vi deg vise frem pakken som helhet, ikke bare ett pent element.

Til slutt i modulen viser du pakken frem som et eksempel med nøytrale ledetekster. Du legger de fem elementene ved siden av hverandre og går gjennom dem som om du presenterte for en kollega som skal ta over. Ser det ut som ett sett? Leser du alle på samme måte?

Instruktørene stiller konkrete spørsmål: hvorfor har dette kortet annen avstand enn tittelen, og hva skjer hvis teksten blir dobbelt så lang? Slike spørsmål avslører raskt hvor reglene er uklare.

Du trenger ikke levere noe polert. Det viktige er at du kan forklare valgene dine, og at pakken tåler en enkel prøve.

Utover høsten øker antallet arrangementer i mange organisasjoner, og grafikken blir ofte laget i hast av den som har tid. Da er en liten, tydelig pakke mest verdt. Den gjør at to ulike personer kan lage hvert sitt element uten å snakke sammen, og resultatet likevel henger sammen.

Jeg anbefaler å bruke litt tid nå, før sesongen tar fart. Fem elementer og en side med regler holder langt. Det er mindre arbeid enn de fleste tror, og gevinsten kommer hver eneste gang noen skal lage noe nytt.