Slik bygger vi en tittel, et segmentkort og et panel fra bunnen

Når deltakerne kommer til første samling, har mange allerede et bilde av hvordan grafikken skal se ut. Jeg ber dem legge det bildet til side. Vi begynner med et ark der de skriver ned hva sendingen faktisk skal si: hvem som snakker, hva som skjer når, og hvilke fakta seeren må få med seg underveis.

Først etter det åpner vi designprogrammet. Poenget er enkelt: en tittel, et segmentkort og et panel er verktøy for å bære informasjon. Hvis vi ikke vet hvilken informasjon som skal bæres, blir resultatet pent, men tomt. Deltakerne merker raskt at spørsmålet «hva trenger seeren akkurat nå?» gir bedre valg enn spørsmålet «hva ser best ut?».

Dette steget tar ofte lengre tid enn folk tror, og det er meningen. Vi bruker det til å skille det som må stå på skjermen fra det som like gjerne kan sies med munnen.

• Skriv ned hva seeren trenger å vite
• Skill det som skal vises fra det som skal sies
• Vent med design til innholdet er klart

I kurset bygger vi tre grunnelementer, og vi bruker tid på å forklare at de gjør forskjellige jobber. Tittelen sier hvem eller hva. Segmentkortet sier hvor i programmet vi er. Panelet gir fakta som seeren kan lese i eget tempo, for eksempel program, resultater eller kontaktinformasjon.

Mange organisasjoner prøver å få ett element til å gjøre alt. Resultatet er en tittel med tre linjer eller et panel som blir stående så lenge at det tar over bildet. Vi lar deltakerne bygge hvert element for seg først, med bare det som hører hjemme der, og så sette dem ved siden av hverandre.

Da ser de selv hvor mye som overlapper, og hva som kan strykes. Det er ofte her den første store forbedringen kommer, uten at noen har endret en eneste farge.

• Tittel: hvem eller hva
• Segmentkort: hvor i programmet vi er
• Panel: fakta som kan leses i eget tempo

Før vi tegner noe, lager vi et enkelt rutenett over skjermflaten. Det er ikke avansert: noen marger, en fast plassering for tittel nederst til venstre og en egen sone for paneler. Rutenettet gjør at elementene fra ulike deltakere og ulike dager ser ut som de hører til samme sending.

Jeg viser ofte to versjoner av samme tittel, én med fast plassering og én der den flytter seg litt fra gang til gang. Forskjellen er tydelig selv for den som ikke har jobbet med design. Seeren venner seg til hvor blikket skal gå, og da blir grafikken mindre synlig og innholdet mer synlig.

Rutenettet lagres som en mal. Det er det første deltakerne tar med seg videre, og det de oftest bruker igjen etter kurset.

En vane vi har fått fra undervisningen: Hver deltaker må se sitt arbeid på en annen skjerm enn den de har tegnet på, og fra noen meters avstand. Det som virker tydelig på en nær skjerm, kan være uleselig i en stue eller i en sal der publikum ser sendingen på en storskjerm.

Marius ser gjerne innom på dette stadiet og stiller kontrollspørsmål om størrelse og kontrast. Vi går ikke i dybden på skriftvalg her, det har egne økter senere i kurset, men vi vil at deltakerne skal oppdage selv at avstand endrer alt.

Mange justerer to-tre ting bare ved å ta fem skritt bakover. Det er billig, det går raskt, og det fanger feil som ellers først dukker opp når sendingen er i gang.

• Se arbeidet på en annen skjerm
• Stå flere meter unna
• Noter hva som forsvinner

Det som oftest overrasker, er hvor lite som trengs. Deltakerne kommer med lange lister over effekter og animasjoner og går hjem med tre enkle elementer som fungerer. Flere sier at de først opplevde det som en begrensning, men at det ble en lettelse da de så hvor lett grafikken var å oppdatere midt i en sending.

Det andre som overrasker, er hvor mye samarbeid som ligger bak. En tittel som skal skiftes i sanntid, krever at noen andre kan forstå malen uten forklaring. Derfor ber vi alltid en annen deltaker om å åpne filen og endre en tekst uten hjelp.

Klarer de det, er malen god nok. Klarer de det ikke, vet vi hva som må ryddes opp i.

Etter denne modulen har hver deltaker et lite sett: ett rutenett, én tittel, ett segmentkort og ett panel, alle bygget for samme tenkte sending. Det er ikke en ferdig pakke, og det skal det heller ikke være. Det er et solid utgangspunkt som senere moduler bygger videre på.

Realistisk sett lærer du å se hvorfor en skjermgrafikk fungerer eller ikke, og å bygge enkle elementer som støtter innholdet. Du blir ikke utlært etter få timer, men du får et språk og en arbeidsmåte som gjør neste steg mye enklere.

Resten av kurset handler om å finpusse det du har laget her: lesbarhet, plassering, paneler og overlevering.