Slik gjør du tekst på skjermen lesbar i en direktesending

Før du åpner et designprogram bør du vite hvor sendingen skal vises. En tekst som fungerer på en stor skjerm i en sal, kan bli en uleselig stripe på en mobil. Skriv ned de tre vanligste visningsflatene for din organisasjon, og velg den minste som utgangspunkt. Hvis teksten holder der, holder den som regel overalt ellers.

Tenk også på avstand og situasjon. Mange ser en direktesending med halve oppmerksomheten, mens de gjør noe annet. Da har titler bare noen sekunder til å bli oppfattet. Det betyr at hver tekst på skjermen bør bære én opplysning, ikke tre. Navn og rolle er nok i en navnetittel, og resten hører hjemme i programmet eller i et eget panel.

Be gjerne en kollega som ikke har sett utkastet se på det fra to meters avstand. Hvis vedkommende må lene seg frem, er teksten for liten eller for svak. Denne enkle testen avslører mer enn en lang diskusjon om detaljer i designet.

• Velg minste visningsflate som utgangspunkt
• Én opplysning per tekstelement
• Test fra to meters avstand

Direktesendinger går gjennom komprimering, og tynne streker er det første som lider. Velg en skrift med jevn strektykkelse og åpne former, og unngå svært smale snitt eller dekorative skrifter til løpende tekst. En vanlig, tydelig skrift i halvfet snitt er sjelden et dårlig valg for navnetitler og segmentkort.

Se på bokstavene som lett forveksles, som store I og liten l, eller tallet 0 og bokstaven O. I programoversikter med klokkeslett kan slike forvekslinger gi reelle feil. Skriv et testord med vanskelige tegn og se hvordan det ser ut i liten størrelse på en vanlig skjerm.

Hold deg til én eller to skrifter i hele pakken. Når flere skrifter blandes, ser sendingen ujevn ut, og seeren bruker energi på å lese formen i stedet for innholdet. Bruk vekt og størrelse for å skille overskrift fra underlinje, ikke nye skrifter.

• Jevn strektykkelse og åpne former
• Test tegn som lett forveksles
• Maks to skrifter i pakken

Kontrast handler ikke bare om svart mot hvitt. Bakgrunnen i en direktesending skifter hele tiden, og en tekst som er lesbar mot et mørkt kamerabilde, kan forsvinne mot en lys scene. Løsningen er å la teksten ligge på en egen flate, for eksempel en halvgjennomsiktig stripe eller en solid boks, i stedet for å stole på bildet bak.

Velg tekstfarge og flatefarge slik at forskjellen er tydelig også når skjermen er dimmet. Lys tekst på mørk flate fungerer ofte best, og den passer godt sammen med en mørk grunnfarge i grafikkpakken. Bruk én aksentfarge sparsomt, for eksempel til en tynn linje eller et lite merke, ikke til selve teksten.

Kontroller til slutt utkastet i gråtoner. Hvis teksten fortsatt er lett å lese uten farge, er kontrasten god nok. Dette hjelper også seere med nedsatt fargesyn, som lett glemmes når man jobber på en kalibrert skjerm.

• Legg tekst på en egen flate
• Sjekk utkastet i gråtoner

Mange setter teksten for liten fordi den ser fin ut på arbeidsskjermen. En nyttig tommelregel er at den minste teksten i bildet bør være lesbar når bildet vises i en tredjedel av normal størrelse. Skaler utkastet ned i designprogrammet og se om underlinjer og klokkeslett fortsatt går an å lese.

Størrelsesforholdet mellom overskrift og underlinje bør være tydelig, men ikke dramatisk. En underlinje som er litt over halvparten av overskriftens størrelse, gir ofte god rangering uten at den blir for liten. Gi også teksten luft rundt seg, slik at linjene ikke klistrer seg til kanten av flaten.

Husk at lange navn og titler finnes. Lag malen med det lengste navnet du kan tenke deg, ikke det korteste. Da slipper du at teksten bryter eller går utenfor flaten midt i sendingen, når ingen har tid til å rette det.

• Skaler ned til en tredjedel og les på nytt
• Test malen med det lengste navnet

Visningstid er en av de mest undervurderte delene av lesbarhet. En enkel utgangspunktsregel er å regne tid til å lese teksten to ganger, pluss et lite øyeblikk før den kommer og etter at den er borte. En navnetittel med to korte linjer trenger gjerne rundt fem til seks sekunder, mens et faktapanel med flere linjer trenger lenger.

Ikke la en tekst forsvinne akkurat når kameraet skifter. Seeren har da ikke fått med seg innholdet, og både bildeskiftet og tekstskiftet konkurrerer om oppmerksomheten. Be den som styrer grafikken om å gi teksten litt rom før og etter klipp.

Les teksten høyt i vanlig tempo mens du teller sekundene. Hvis du selv må skynde deg, er den for lang for tiden den får. Kutt heller ordene enn å forlenge visningen, for en kort tekst er lettere å bruke i hele sendingen.

• Les teksten høyt mens du teller
• Gi rom før og etter bildeskifte

Samle det du har lært i en rutine på ti minutter. Åpne grafikken på den minste visningsflaten, se den fra avstand, sjekk den i gråtoner og les alle tekstene med det lengste navnet inne. Noter hva som må endres, og rett det før filene sendes videre til teknisk team.

Skriv resultatet ned i noen få linjer sammen med filene: hvilken skrift som er brukt, hvilke farger, og hvor lenge hver tekst er tenkt å stå. Da vet den som kjører sendingen hva som er bestemt, og trenger ikke å gjette når noe må justeres underveis.

Gjør testen hver gang, også når grafikken er gjenbrukt fra forrige sending. Lokaler, skjermer og innhold endrer seg, og en mal som fungerte sist, kan trenge en liten justering. En fast rutine gjør dette til en vane i stedet for en ekstra jobb.

• Minste skjerm, avstand, gråtoner, lengste navn
• Skriv ned valg sammen med filene