Slik bygger vi et informasjonspanel som tåler endringer midt i sendingen

Når kursdeltakerne møter oppgaven med informasjonspaneler, tegner nesten alle først et ferdig bilde: en fin flate med riktig tekst, riktig logo og riktig farge. Jeg ber dem stoppe der og stille et annet spørsmål først. Hva i dette panelet kommer til å endre seg før sendingen er over? Programtider flytter seg, en gjest blir forsinket, en pause blir lengre enn planlagt.

Det er forskjellen på et bilde og et panel. Et bilde er ferdig når det er pent. Et panel er ferdig når den som sitter på sendingen kan endre tre ord på tjue sekunder uten å ødelegge noe. I kurset starter vi derfor ikke i designprogrammet, men med en enkel liste over hva som er fast og hva som er variabelt.

Den listen blir selve skjelettet for resten av arbeidet. Alt som er fast, kan vi tegne omhyggelig. Alt som er variabelt, må tegnes med plass til å bli lengre, kortere eller helt tomt.

• Fast: ramme, farger, plassering av logo
• Variabelt: tider, navn, titler på innslag
• Valgfritt: underlinje, kort fakta, neste punkt

Neste steg er å dele panelet opp i felt med faste roller. Et programpanel kan for eksempel ha en tidslinje, en tittel, en kort beskrivelse og et felt for hva som kommer etterpå. Hvert felt får en egen tekststørrelse, en egen maksimal lengde og en egen oppførsel når teksten blir for lang.

Jeg viser deltakerne hvorfor dette lønner seg. Når alt ligger i ett stort tekstfelt, bestemmer den som skriver, hvordan det ser ut, og resultatet varierer fra gang til gang. Med faste felt ser panelet likt ut uansett hvem som fyller det ut, og det er akkurat det en frivillig på sin første sending trenger.

Vi øver på å sette tegngrenser som er realistiske, ikke ønsketenkte. En tittel på førti tegn skal fortsatt være lesbar på tre linjer hvis den må brytes, og panelet skal ikke kollapse hvis et felt står tomt.

• Gi hvert felt en maksimal tegnlengde
• Bestem hva som skjer ved for lang tekst
• La tomme felt skjules, ikke stå som hull

Pauseskjermen er den mest undervurderte grafikken i en sending. Den kan stå på skjermen i flere minutter mens alle i produksjonen gjør noe annet, og da er det ingen som retter på den. Derfor designer vi den annerledes enn et panel som skal leses i få sekunder.

Vi legger inn det seerne faktisk trenger: hva sendingen heter, når den fortsetter, og eventuelt en rolig bevegelse som viser at bildet ikke har frosset. Mange gjør den feilen å la pauseskjermen være helt statisk. Seeren lurer da på om signalet er borte, og slutter å vente.

Jeg lar deltakerne teste den med klokkeslett som må oppdateres for hånd. Det avslører raskt om feltet er enkelt å nå, og om teksten ser rar ut når tiden endres fra 19.58 til 20.05.

• Vis tydelig når sendingen fortsetter
• Bruk rolig bevegelse, ikke tung animasjon
• Unngå detaljer som krever at noen leser lenge

Det er lett å glemme at personen som oppdaterer panelet under sending, ofte er en annen enn designeren. Det kan være en frivillig som har fått en halv times opplæring og som sitter med hodetelefoner i et trangt rom. Slik er virkeligheten i mange organisasjoner jeg har sett.

Derfor ber jeg deltakerne skrive en kort bruksanvisning til hvert panel, helst på én side. Den skal si hvilke felt som kan endres, hvilke som aldri skal røres, og hva man gjør hvis noe ser feil ut. Rekkefølgen på feltene skal være den samme som rekkefølgen man leser panelet i.

Skriver man bruksanvisningen og oppdager at den blir for lang, er det ofte et tegn på at panelet er for komplisert. Da går vi tilbake og forenkler designet i stedet for å forklare mer.

• Én side med instruks per panel
• Samme rekkefølge på felt som på skjermen
• Merk tydelig hva som ikke skal endres

Før noe leveres, fyller vi panelet med de verste tenkelige tekstene: det lengste navnet i gjestelisten, en tittel med mange ord, et klokkeslett som bryter over to linjer. Pene eksempeltekster skjuler problemer som først dukker opp når sendingen er i gang.

Vi sjekker også mot sikre soner, slik at ingenting ligger helt ut mot kanten, og vi ser på panelet i liten størrelse, slik mange seere faktisk ser det. Hvis tittelen er vanskelig å lese på en mobilskjerm, er den for liten uansett hva den ser ut som på monitoren.

Denne testen tar ofte en halv time, og den er den delen deltakerne er mest takknemlige for etterpå. Den gir dem en liste med små justeringer som gjør panelet robust.

• Test med lengste navn og lengste tittel
• Se panelet i miniatyr og på stor skjerm
• Sjekk at tomme felt ikke etterlater hull

Siste del av arbeidet er overleveringen, og her kommer min egen bakgrunn fra sendingsproduksjon inn. Teknikeren trenger filene i riktig format, navnet på hver fil forklart, og en kort liste over hvilke felt som er redigerbare. Alt annet er støy.

Jeg ber deltakerne gi filene navn som gir mening for en som ikke var med i designprosessen, for eksempel programpanel, pauseskjerm og neste-punkt, og legge dem i én ryddig mappe. En fil som heter endelig_v3_ny forteller ingenting når klokken er tjue på sending.

Til slutt tar vi en kort gjennomgang sammen med den som skal bruke grafikken, helst med panelet åpent på skjermen. Ti minutter der sparer ofte en halv time med spørsmål underveis.

• Gi filene navn som beskriver bruken
• Lever alt i én mappe med en kort lesemeg
• Gå gjennom panelet sammen med brukeren