Sjekkliste for lesbar tekst på skjerm før du bestemmer deg
Henrik Solberg
6 min lesetid
Før du låser titler og paneler til en sending, kan du gå gjennom en kort sjekkliste om skriftvalg, kontrast, størrelse og hvor lenge teksten bør bli stående i bildet.
Start med den som sitter lengst unna skjermen
Når vi går gjennom grafikk i kurset, setter vi oss først langt unna monitoren. Det er ofte slik publikum ser sendingen: på en storskjerm i et lokale, på en mobil i en hånd eller på en tv tvers over stuen. En tittel som ser fin ut på nært hold, kan bli uleselig når avstanden dobles.
Første punkt på sjekklisten er derfor å bestemme hvor og hvordan sendingen faktisk skal vises. Skriv det ned i briefen. Spør organisasjonen om de forventer mange seere på små skjermer, og om noen skal følge med uten lyd. Svarene avgjør hvor stor teksten må være og hvor mye du tør å putte inn i ett bilde.
Test med det du har. Skriv ut tittelen på papir i omtrent den størrelsen den får i bildet, legg arket noen meter unna og les det. Det tar to minutter og avslører mer enn en lang diskusjon rundt et bord.
- Hvor skal sendingen vises, og på hvilken størrelse?
- Skal noen følge med uten lyd?
- Er det gjort en test med avstand før designet låses?
Skriftvalg: enkelt slår originalt
Skrift på skjerm har andre krav enn skrift på trykk. Tynne streker forsvinner i videokomprimering, og tett satte bokstaver flyter sammen når bildet beveger seg. Velg en skrift med tydelige former, åpne rom i bokstavene og nok vekt til at den tåler å bli krympet.
Marius pleier å si at du bør kunne skille et stort I fra et lite l og en null fra en O uten å tenke deg om. Navn og tall er det mest kritiske i en sending, og de skal ikke kunne misforstås. Begrens deg til én eller to skrifter i hele pakken, og bruk vekt og størrelse, ikke nye skrifter, til å vise hva som er viktigst.
Pass også på at skriften har alle tegnene dere trenger. Norske navn med æ, ø og å, aksenter og lange sammensatte ord skal prøves ut på forhånd, ikke oppdages i det programmet går i gang.
- Maks to skrifter i pakken
- Test navn med æ, ø og å og lange ord
- Unngå tynne snitt og svært tett bokstavavstand
Kontrast og bakgrunn
Kontrast handler om mer enn svart mot hvitt. Sendinger har bevegelige bakgrunner, skiftende lys og ofte et bilde som aldri ser likt ut to ganger. Teksten må tåle at bak den står både et mørkt scenebilde og en lys vegg.
Løsningen er sjelden å gjøre teksten kraftigere, men å gi den et rolig underlag: en halvt gjennomsiktig flate, en tydelig farget stripe eller en myk skygge som holder seg stabil. Da blir lesbarheten uavhengig av hva kameraet viser.
Se også på fargene på en dårlig skjerm, ikke bare på den gode i redigeringsrommet. Noen i publikum ser farger annerledes, og lyse toner på lyse flater forsvinner for mange. Hvis en farge bærer en betydning, for eksempel for en avdeling eller et segment, bør den støttes av tekst eller en form.
- Bruk et rolig underlag bak teksten
- Se på grafikken på en enkel skjerm også
- La ikke farge alene bære betydning
Størrelse og linjelengde
Størrelsen avgjøres av hva seeren trenger å lese i løpet av få sekunder. En tittel med navn og rolle bør kunne leses i ett blikk. Hvis teksten må leses to ganger, er den for lang eller for liten.
Hold linjene korte og del heller opp enn å krympe. To linjer er som regel greit, tre er grensen. Gi avsnitt og linjer litt luft, ellers fyller grafikken skjermen og tar oppmerksomhet fra innholdet den skal støtte.
I kurset øver vi på å lage en størrelsesstige: hovedtittel, undertekst og detaljer, med faste forhold mellom dem. Den brukes så gjennom hele pakken, slik at seeren lærer hva som er viktig bare ved å se størrelsen. Det gjør også overleveringen enklere, for teknikeren trenger ikke gjette.
- Maks to til tre linjer per tekst
- Lag en fast størrelsesstige for pakken
- Del opp heller enn å krympe
Hvor lenge skal teksten bli stående
En tommelregel mange bruker er at teksten skal stå så lenge det tar å lese den høyt to ganger. Er den kort, gir det rom til å la blikket falle på den og så gå tilbake til bildet. Er den lang, er det en grunn til å vurdere å kutte.
Husk at seere leser i ulikt tempo, og at noen ikke leser norsk som førstespråk. Navn som introduseres første gang bør stå litt lenger enn navn som er introdusert tidligere i sendingen. Informasjon om pause eller program kan stå lenge fordi den er til å vende tilbake til.
Avtal også hvem som styrer tidspunktet. Hvis teksten fjernes manuelt, må den som gjør det vite hvor lenge den skal stå. Skriv det inn i overleveringen i stedet for å stole på at alle husker det.
- Les teksten høyt to ganger for å anslå tiden
- La nye navn stå litt lenger
- Skriv varigheten inn i overleveringen
Samle det i en kort sjekkliste
Når du har gått gjennom punktene over, er det lurt å samle dem på ett ark som følger prosjektet. Da blir lesbarheten en fast del av designgjennomgangen i stedet for noe som oppdages i prøvesendingen.
Gå gjennom arket sammen med den som har bestilt grafikken. Det gir et felles språk for å si hva som fungerer, og gjør det lettere å enes om endringer. Mange uenigheter om smak blir til konkrete spørsmål om avstand, kontrast og tid.
Ta gjerne et stillbilde av hver grafikk slik den ser ut på sendeskjermen, og sammenlign med skissen. Det er ofte der små avvik viser seg, og det er enklere å rette dem før sendingen enn midt i den.
- Avstand og visningssituasjon avklart
- Skrift, kontrast og størrelse testet
- Varighet og ansvar notert i overleveringen
En sjekkliste for lesbarhet gjør ikke grafikken kjedelig, den gjør den pålitelig. Når du har vurdert avstand, skrift, kontrast, størrelse og varighet før du bestemmer deg, slipper du overraskelser i selve sendingen. Dette er øvelser vi går gjennom i kurset, steg for steg og med egne eksempler. Det viktigste er at seeren kan lese det som står der, uten å måtte anstrenge seg.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, grafisk designHenrik har jobbet med skjermgrafikk for direktesendte arrangementer i mange år. Han leder kursets arbeid med lesbarhet og pakkedesign.