To veier inn i sendegrafikk: egen mal eller ferdig oppsett først?

Når en organisasjon skal lage grafikk til sin første direktesending, dukker det raskt opp to veier. Den ene er å tegne alt selv: titler, segmentkort og paneler bygges opp fra tomt lerret, med egne valg for skrift, farger og plassering. Den andre er å ta utgangspunkt i et enkelt, ferdig oppsett og tilpasse det til sendingen.

Begge veiene brukes i norske organisasjoner, og begge kan gi gode resultater. Forskjellen ligger i hva du lærer underveis, hvor mye tid du bruker, og hvor lett det blir å holde grafikken lik fra sending til sending. Her ser jeg på det gjennom modulen Grunnlaget for sendegrafikk, der vi øver på hvordan en tittel, et segmentkort og et panel faktisk er bygget opp og hva de skal gjøre for innholdet.

Fordelen med å begynne med tomt lerret er at du må ta stilling til hvert eneste valg. Hvorfor ligger tittelen nede til venstre? Hvor mange linjer tåler et navneskilt? Hvor mye plass trenger et segmentkort før det begynner å skjule bildet? Den som har svart på slike spørsmål selv, forstår grafikken på en måte som sitter.

Ulempen er tiden. Kursdeltakere som starter helt blankt, bruker ofte første økt på å diskutere skrifter og farger, og først i neste økt kommer de til selve oppbyggingen. Uten en tydelig ramme kan resultatet også bli en samling elementer som ser ulike ut. Det som ser pent ut på ett kort, passer ikke alltid sammen med panelet ved siden av.

• Gir full forståelse av hvert valg
• Tar lengre tid før noe er klart til sending
• Risiko for elementer som ikke ser ut som de hører sammen

Et enkelt, ferdig oppsett gir deg noe å peke på med en gang. Du ser en tittel, et kort og et panel i samme stil, og kan flytte på dem, bytte tekst og teste hva som skjer når teksten blir dobbelt så lang. Mange lærer raskere av å endre noe som finnes enn av å lage noe fra ingenting.

Faren er at oppsettet blir stående som fasit. Deltakere som aldri har åpnet opp og sett hvorfor et element er plassert som det er, overtar valgene uten å forstå dem. Da fungerer grafikken så lenge innholdet ligner på det oppsettet var laget for, og faller fra hverandre når en sending trenger noe annet, for eksempel et panel med flere navn eller et kort med lang tittel.

• Raskt til noe som kan prøves ut
• Lett å holde stilen lik
• Fare for at valgene overtas uten forståelse

Uansett hvilken vei du velger, skal grafikken støtte innholdet og ikke konkurrere med det. En tittel skal si hvem eller hva som vises, og forsvinne når den har gjort jobben. Et segmentkort skal markere overgangen mellom deler av programmet. Et panel skal gi fakta som seeren trenger akkurat nå.

Dette er hva kurset kaller oppbyggingen. Når deltakerne forstår at hvert element har en oppgave, blir det lettere å vurdere om en løsning fungerer, uansett om den er egenlaget eller hentet fra et oppsett. Spørsmålet blir da ikke om grafikken er pen, men om den hjelper seeren å følge sendingen.

I undervisningen kombinerer vi de to veiene i en bestemt rekkefølge. Deltakerne får først et lite, ferdig oppsett med tre elementer og får i oppgave å ta det fra hverandre: hva gjør tittelen, hva gjør kortet, hva er panelet til for? De skriver ned det de ser, og prøver deretter å bryte oppsettet med lengre tekst og andre navn.

Etter det bygger de et eget element fra bunnen, med de samme spørsmålene som ramme. Slik får de forståelsen fra den første veien og tempoet fra den andre. De fleste av dem har etter dette noe å bygge videre på i de neste modulene, der lesbarhet, plassering og samlet pakke står for tur.

• Først: analyser et ferdig oppsett
• Deretter: bryt det med krevende tekst
• Til slutt: bygg ett eget element fra bunnen

Start med et enkelt, ferdig oppsett, men behandle det som øvelsesmateriale og ikke som løsning. Ta det fra hverandre, forstå hva hvert element gjør, og bygg så ditt eget fra bunnen når du har sett hvordan et fungerende oppsett henger sammen.

Å begynne helt blankt passer for dem som har god tid og allerede kjenner prinsippene. Å bruke et oppsett uten å åpne det passer bare til en enkelt sending, ikke til en grafikkpakke som skal brukes om igjen. For de fleste organisasjoner som skal planlegge grafikk til egne sendinger, gir rekkefølgen analyse først og egenbygging etterpå det tryggeste resultatet.