Fem vanlige feil med tekst på skjerm, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen vi ser i kurset, er at en tittel prøver å si alt. Navn, rolle, organisasjon og en setning om saken havner i samme boks, og seeren rekker aldri å lese ferdig før bildet skifter. På en liten skjerm hjemme i stuen blir det enda verre, fordi teksten krymper sammen med resten av bildet.

Bruk en tittel til én ting. Navn og rolle hører sammen, men organisasjonens fulle navn og eventuelle lenker kan vente til et informasjonspanel eller til pauseskjermen. Når deltakerne våre kutter en tittel til to korte linjer, oppdager de ofte at den andre linjen aldri var nødvendig.

Prøv å lese teksten høyt i det tempoet seeren leser. Hvis du går tom for pust før linjen er ferdig, er den for lang.

• Maks to linjer i en vanlig tittel
• Navn først, rolle på linjen under
• Flytt alt annet til panel eller pauseskjerm

Mange velger skrift på en stor skjerm på kontoret, nær og i ro. I sendingen ser seeren teksten fra en annen avstand, ofte komprimert og i bevegelse. Tynne snitt og smale bokstaver med små åpninger i e, a og s flyter lett sammen, og da blir navn feillest.

Velg et skriftsnitt med tydelig tegnform og middels eller halvfet vekt, og sjekk at tallet 1, stor I og liten l kan skilles fra hverandre hvis du viser tall eller koder. Dekorative skrifter passer til en overskrift i en pauseskjerm, ikke til en tittel som skal leses på to sekunder.

Test skriften ved å sende en prøvefil gjennom samme kjede som sendingen bruker, ikke bare se på den i designprogrammet.

Lys grå tekst på en mørk blå flate kan se rolig ut på papiret, men blir uklar når bildet komprimeres eller når seeren ser på mobil. Det samme gjelder tekst som legges rett over et levende kamerabilde uten bakgrunn eller skygge. Bildet bak endrer seg hele tiden, og kontrasten med det.

Gi teksten en rolig flate bak seg, eller velg en farge som holder seg tydelig mot både lyse og mørke bilder. Størrelsen bør være slik at en linje fortsatt kan leses når bildet vises på en liten skjerm. Vi ber deltakerne se på resultatet fra to meters avstand og på en telefon før de godkjenner noe.

Hvis du må myse, er teksten for liten eller kontrasten for svak.

• Bruk en rolig bakgrunnsflate bak teksten
• Test på mobil og på avstand
• Unngå tynn tekst på bevegelig bilde

En tekst som står for kort, blir ikke lest. En tekst som står for lenge, begynner å virke som en feil, og den tar plassen til noe annet. Mange regner ut tiden etter hvor fort de selv leser teksten de har skrevet, men de kjenner den allerede utenat.

En grov regel fra øvelsene våre er å lese teksten langsomt to ganger og legge til et par sekunder for at den skal bli registrert. Lange navn og tall trenger lenger tid enn korte. Bestem også hva som skjer hvis regissøren ikke rekker å fjerne grafikken: den bør forsvinne av seg selv.

Skriv visningstiden inn i overleveringen, slik at teknisk team ikke må gjette.

Tekst som står helt ute ved kanten, kan bli kuttet av enkelte skjermer eller av kringkastingsutstyr. Dette er en klassisk feil når man designer på en ren flate og ikke ser rammen sendingen faktisk får. Navnet på en gjest kan miste første bokstav, og ingen oppdager det før sendingen er i gang.

Legg hjelpelinjer for sikre soner inn i malen fra første skisse, og hold både tekst og viktige elementer innenfor dem. Overskrifter, navn og klokkeslett hører hjemme i den innerste sonen. Rene dekorelementer kan gå nærmere kanten.

Når malen har faste hjelpelinjer, slipper hver ny person i teamet å huske dem selv.

• Hjelpelinjer ligger i malen, ikke i hodet
• Tekst innenfor den innerste sonen
• Dekor kan gå nærmere kanten

Mange av disse feilene oppdages først når sendingen er i gang, fordi ingen har sett grafikken slik seeren ser den. Sett av tid til en gjennomgang der noen som ikke har laget grafikken, leser hver tittel uten forklaring. Hvis de snubler, må teksten endres.

Lag en kort sjekkliste: antall linjer, skriftvekt, kontrast mot bakgrunn, størrelse på mobil, visningstid og sikker sone. Gå gjennom den for hvert element i pakken, og skriv funnene ned i overleveringen. Da får produksjonen både filene og begrunnelsen for valgene.

Henrik Solberg og de andre instruktørene gjør akkurat dette i kurset, med deltakernes egne titler som utgangspunkt.